Deres sønn, sa læreren, er et makeløst politisk talent. Han utviser en politisk teft som ingen andre er i nærheten av og det virker åpenbart at han har en lysende fremtid foran seg, i elevrådet og senere hen i organisasjonslivet.
Å, sa vi og rødmet, det var da veldig, da. Er han virkelig så god til å løse de strukturelle problemene skolen står ovenfor og lede sine medelever til en bedre og mer rettferdig skolehverdag?
Dere tenker på den stadige mobbingen og de gamle lærerne som fortsatt tviholder på litt lavmælt, lummer rasisme? Nei, ikke akkurat det, men.
Å, sa vi, men da er han sikkert god til å se problemene? Hans analyser av skolens psykososiale og organisatoriske utfordringer er uten sidestykke og han burde finpusse sine dyptpløyende innsikter i en eller annen kronikkskole?
Dere tenker på leserbrevet han skrev i lokalavisa hvor han krevde leksefri skole? Det var godt nok, det, men det er ikke det jeg sikter til.
Å, sa vi, nå har vi det, det er fordi han gjør seg godt på tv og har et vinnende vesen og argumenterer så godt for sin sak at hele verden ikke har noe annet valg enn å nikke sakte og mumle, det er helt rett, han har helt rett, verden er sånn og det han mener om den, må vi også mene.
Nja, jeg skal ikke dømme hans tiktokkraft, det er mye rart som stiger til overflaten der ute, crème de la crème er bare et annet ord for snerk og så videre — men det er altså ikke dette…
Jammen ærlig talt da, avbrøt vi, Ikke ser han problemene, ikke løser han dem, og ikke er han sjarmerende eller troverdig i forsøket. Var det et politisk talent du kalte ham?
Læreren lente seg over pulten.
Deres sønn, sa hun lavt, har en fabelaktig evne til å snakke på ut- og innpust uten å si noenting. I dag spurte jeg ham om Tyskland før andre verdenskrig. Hva er hyperinflasjon, spurte jeg. Det er et veldig interessant spørsmål, svarte han, og et spørsmål som vil være viktig bla bla bla.
Å, sa vi.
Men enda viktigere, sa hun enda lavere, er at han klamrer seg til makta. Han ble ikke elevrådsrepresentant i år, men nekter å godta resultatet og tropper opp på alle møter okke som. Ingenting er viktigere enn egen makt. Et veritabelt politisk talent.
Å, sa vi.
Ja, men da er tiden vår ute. Det blir spennende å følge ham videre. Hvem vet, kanskje han blir statsminister en dag.