Jeg har ikke et problem med autoriteter. Tvertimot, jeg er veldig glad i autoriteter, de gir liv og røre og lysner opp ethvert hjem så lenge man husker å gi dem nok vann og omsorg. Man kan stille dem spørsmål og få autorative svar, og det er jo alltid artig, og man kan legge på en mynt og høre dem legge ut om de venezuelanske regnskogfroskenes parringsdans eller senbarokkens concerti grossi.
Men de kan også være krevende. Og da er det ikke alltid en dans på roser.
Jeg ble en gang bedt av en autoritet om å kjøpe en melon. Den oransje sa hun, du vet. Jaaa, sa jeg, den søte? Ja, du vet, vi trenger den til desserten i restauranten nuh og alle andre er opptatt på kjøkkenet. Den søte, ikke sant, sa jeg. Ja, sa hun autoritært. Den oransje. Den vi spiste i forrige uke, den du likte.
En melon, liksom. Hvor vanskelig kan det være for oss honningautoriteter?
Bonjour, sa jeg på markedet, har dere sånn søt melon? Oransje?
Ah, cantaloupe, sa bonden og holdt opp en grønn frukt.
Jeg myste litt og ristet på hodet. Hva den der der borte, helt øverst?
Monsieur, sa bonden, den er gul.
Du vet, sa jeg, oransje var ikke en farge i Europa før på 1500-tallet og det finnes mange språk hvor fargeinndelingen er annerledes enn vår, på norsk har vi både gusjegul og gusjebrun, har dere det på fransk, kanskje? Nei? På norsk ville vi ha sagt at den melonen er gusjegul. Lyst gusjegul.
Monsieur?
Det må ha vært det autoriteten mente. Oransje-ish, så å si. Jeg tar en sånn.
Très bien, monsieur, sa bonden og pakket inn ett stykk solfarget melon i en brunbrunt papir.
Det er en honningmelon!
Femten minutter senere var autoriteten ikke imponert.
Det er en honningmelon og vi skulle ha hatt en cantaloupe og nå er markedet stengt og vi må lage desserten med en melon som ikke engang er på menyen og det funker ikke, det blir ikke det samme! Du skulle kjøpe én melon! Og så kjøper du en annen!
Den er litt oransje?, sa jeg.
Inni. Er. Den. Hvit!
Jommen, sa jeg da hun tok en kniv og skjærte ut en bit. Jommen var den hvit. Men søt, i det minste? Som deg?
Honningmelon, sukket autoriteten og himlet med øynene. Én liten ting! Hvordan er det mulig…?
Jeg har ikke et problem med autoriteter. Men det hender autoriteter har et problem med meg.